Lysaker gjestgiveri som historisk museumsbygning
Lysaker gjestgiveri stod opprinnelig, som navnet indikerer, på Lysaker i Bærum. Her gikk hovedvegen vestover fra Oslo. Byggherre og første eier skal ha vært Ole Torgersen, som også hadde møllen på gården. Hans eierskap er blant annet dokumentert med søknad fra 1780 om utvidelse av gjestgiverbevillingen til å gjelde landhandleri. Gjestgiveriets tidlige eksistens er vist på et kart fra 1784 over ekserserplass på Lysaker. Når øvelsene pågikk, var det enda mer liv og røre på stedet enn ellers, og Lysaker skal da ha fått selge brød, øl og brennevin til soldatene.
På 1970- tallet skulle vegen vestover fra Oslo utvides til å bli motorveg E18. Det ble da bestemt at gjestgiveribygningen, som var preget av fysisk forfall, skulle rives. Riksantikvaren tok hånd om rivningen i 1979, og bidro til at den kunne gjenreises på Norsk vegmuseum. Tekniske oppmålinger og tegninger gjort før rivningsarbeidet var vesentlig ved den møysommelige gjenreisingen. Etter rivningen ble bygningen mellomlagret før den ble fraktet til vegmuseet. Hit kom den oppdelt i alle sine enkelte deler, murstein for murstein, planke for planke. Innvendig hadde det vært flere ombygginger gjennom årene, og det måtte tas valg ved rominndelingen. Det er særlig denne siden ved gjestgiveriet som er tilpasset funksjonene på Norsk vegmuseum.